HVORDAN FØLELSENE STYRER VÅRE HANDLINGER

Dyrene har en hjerne som baserer seg på primitive reaksjoner, noe som gjør at handling og beslutninger tas på bakgrunn av automatiserte instinkter og reflekser. Dette skyldes at de stort sett bare har utviklet reptilhjernen, og mangler de avanserte funksjonene til det limbiske system og cortex. Reptilhjernen var altså utgangspunktet for vår menneskelige hjerne, men gjennom evolusjonen har menneskehjernen utviklet seg til et nivå over dyrene, og blant annet gitt oss evnen til å tenke, vise omsorg og vår frie vilje.

Det limbiske system var det første som utviklet seg hos oss mennesker fra vår reptilhjerne. Denne utviklingen medførte at vi fikk muligheten til å håndtere positive og negative følelsesreaksjoner, en vurderingsevne for hva som var sant/ usant, hva som er verdifullt for oss (verdiene), umiddelbar uttrykksevne og langtidshukommelse. Etter utviklingen av det limbiske system, fortsatte menneskenes hjerne å utvikle seg med cortex (storhjernen), som gir oss evnen til å tenke, tale, se, høre og skape. (Cortex utgjør i dag ca. 80% av vår totale hjerne).

Sett i relasjon til verdibasert ledelse er spesielt det limbiske system interessant. Verdibasert ledelse handler om personlig integritet, etikk og moral. Den eneste måten vi kan vite om en handling eller beslutning er riktig eller gal er gjennom våre egne følelser. Verdiene våre gjenkjennes når det er samsvar (kongruens) mellom indre følelse og ytre handling. Når vi handler eller tar en beslutning som er i tråd med våre egne verdier, vil vi ha en god følelse og vite at vi har handlet i samsvar med vårt verdigrunnlag. På samme måte kan vi også via våre følelser vite når vi er i utakt med våre verdier. Følelsene blir dermed et styringsverktøy for verdibasert ledelse. Egne følelser er derimot noe mange ledere er redde for, og som de gjennom langt tid har lært seg å undertrykke. Derfor blir ikke verdibasert ledelse noen enkel sak for mange.

Et eksempel kan belyse dette nærmere. En barneflokk står og diskuterer hvorvidt de skal gå på epleslang i nabolaget. Alle vet at dette er galt, og de har alle en indre følelse som sier at dette er noe de ikke bør gjøre, men spenningen og lysten (til å spise epler og oppleve spenning) gjør at de velger å overse dette indre signalet. I dette eksemplet er ikke det avgjørende hvorvidt de velger å gå på epleslang eller ikke. Det vesentlige er at deres følelser forteller dem hva som er riktig og galt.

Hjernes oppbygning viser oss ytterligere hvorfor følelsene spiller en stor rolle for våre handlinger og beslutninger (og dermed også vår oppfatning av hva som er riktig og galt via vårt verdigrunnlag). Tidligere har man trodd at informasjon fra sansene våre går til et senter i hjernen som heter Thalamus. Dette er en "koblingsboks" for nerveimpulser som oversetter sanseinntrykkene til hjernens språk. Fra Thalamus går signalene til cortex (storhjernen) for intellektuell bearbeidelse, dvs. tolking og tenkning. Deretter går signalene til det limbiske system hvor følelsene kobles til og avgjør om dette er positivt eller negativt, riktig eller galt (verdivurdering).

Nyere hjerneforskning av Joseph LeDoux har vist at dette ikke er riktig. LeDoux oppdaget en kjertel i det limbiske system med benevnelsen Amylgada eller C.I.A (Common Integrated Area). Denne kjertelen er en slags psykisk vaktpost i hjernen, og hjernens spesialist på følelser. LeDoux fant ut at sanseinntrykkene tok en annen vei enn man tidligere trodde. Når et sansesignal går til hjernen går det ikke direkte til cortex for logisk tolkning og analyse, men derimot direkte til en følelsesmessig tolkning i det limbiske system via den nyoppdagede "snarveien" til Amylgada. Dette gjør at følelsene tar styringen over den logiske/ analytiske delen av hjernen. Et eksempel på dette er når vi blir sint og mister vår følelsesmessige kontroll.

Forenklet sagt medfører dette at sanseinntrykk går direkte til hjernens følelsessenter hvor Amylgada hurtig gransker og ser etter faresignaler. Amylgada stiller spørsmål om dette er noe jeg er redd, misliker, gjør meg vondt osv. Hvis dette er tilfelle sender Amylgada faresignaler til resten av hjernen som ofte medfører automatiske forsvarsreaksjoner (går til reptilhjernen). Nervebanen til følelsessenteret er dermed langt raskere enn nervebanen til den intellektuelt tenkende del av hjernen. Dette gjør at følelsene i mange tilfeller dominerer hjernens evne til logisk og objektiv tenkning. Denne nye oppdagelsen gjør det dermed enda viktigere å være bevisst på sine følelser og følelsene som kompass mot egne verdier og hva som er rett og galt. Våre følelser vil umiddelbart respondere på noe vi vet ikke er riktig, og gi beskjed om dette før vår logisk tenkende hjerne gjør sin vurdering.

EQ - EMOSJONELL INTELLIGENS

Salige Socrates sa det på en god måte i den nichomanske etikken: Hvem som helst kan bli sint - det er lett. Men å bli passende sint på rett person, til rett tid, i riktig anledning og på riktig måte - det er ikke lett! Socrates oppfordring var klar: "Kjenn deg selv!".

Vi kjenner alle begrepet IQ (intelligens-kooffisient). IQ-begrepet har sitt utspring i franskmannen Alfred Binet som tidlig på nittenhundretallet forsøkte å finne frem til metoder for å måle menneskers intelligens. Dette gjorde han gjennom å utvikle spesielle intelligenstester. Slike IQ-målinger blir i dag brukt til å måle hvor «intelligent» en person er. For eksempel plasseres skoleelever i USA i ulike klasser etter hvilken score de har på IQ-tester, slik at de kan komme på «rette nivå» i forhold til sine «ferdigheter». Hvis du oppnår en score på minst 148 kan du bli medlem av Mensa, en klubb for spesielt «intelligente» mennesker (2% av befolkningen har 148 eller høyere). Vi vil påstå at dette er en grundig undervurdering av hva som er den menneskelige intelligens.

IQ-begrepet og målingen av dette bygges omkring to sentrale ferdigheter hos oss mennesker: logisk/ analytisk evne og språkferdigheter. IQ-testene måler slike ferdigheter på en god måte, men vår påstand er at den menneskelige intelligens er langt mer mangfoldig enn som så. Hjerneforskeren Howard Gardner ved Harvard i USA har sammen med et bredt sammensatt forskerteam kommet frem til at mennesket minst har 7 ulike intelligenser:

Språklig intelligens. Evnen til å lese, skrive og kommunisere med ord. Dette evnen finner vi typisk høyt utviklet hos forfattere, talere, journalister mv.

Logisk/ matematisk intelligens. Evnen til å tenke logisk og regne. Denne intelligensen finner vi ofte høyt utviklet hos matematikere, ingeniører, økonomer, vitenskapsfolk, advokater, revisorer mv.

Visuell/ spatial intelligens. Dette er evnen til å bruke vår visuelle sansekanal (det vi ser), dvs. evnen til en visuell uttrykksform som ofte er høyt utviklet hos malere, fotografer, skulptører, og evnen til rom og 3D-følelse som ofte er høyt utviklet hos navigatører, orienteringsløpere, jagerpiloter i luktkamp mv.

Musikalsk intelligens. Denne evnen er knyttet til vår auditive sansekanal (det vi hører) og auditiv sanseskarphet. Dette er evnen til å kunne synge, spille, komponere og ha et godt gehør for musikk. Komponister, musikere og dirigenter har denne intelligensen høyt utviklet.

Kroppslig/ kinestetisk intelligens. Dette er evnen til kroppsbeherskelse og bruk av egen kropp og hender. Denne intelligensen finner vi typisk høyt utviklet hos idrettsfolk, dansere, skuespillere, håndverkere mv.

Sosial intelligens. Dette er kort og godt evnen til å omgås andre mennesker. Vi finner denne intelligensen typisk høyt utviklet hos dyktige selgere, karismatiske ledere, diplomater og «folk som folk liker».

Selvinnsikt. Dette er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Dette er å ha innsikt i seg selv, sine sterke og svake sider, og vite «hvem er jeg?». Typiske personer vi ofte forbinder med dette er eldre mennesker, filosofer, ulike typer av rådgivere mv.

Gardner har satt strenge krav til hva som skal til for å kunne definere en ferdighet som en intelligens. Den må blant annet kunne lokaliseres til et bestemt sted i hjernen og mennesket mister denne intelligensen hvis denne delen av hjernen skades eller bedøves. Han arbeider i tillegg med en liste på ca. 10 «nye» intelligensområder som han ennå ikke har funnet et forskningsmessig grunnlag for.

Som vi ser knytter det tradisjonelle IQ-begrepet seg til kun de to første intelligensene: språklig og logisk/ matematisk intelligens. Etter hvert som vår viten om hjernen øker samtidig som vi opplever et stadig mer komplekst samfunn omkring oss blir det stadig mer klart at disse to egenskapene alene ikke er nok for å lykkes som menneske. Spesielt vil den sosiale intelligensen og evnen til å kjenne seg selv bli stadig viktigere. Det er dette som danner grunnlaget for teorien omkring EQ (emosjonell intelligens) som først ble lansert av John Mayer ved University of New Hampshire og Peter Savoley fra Yale. Men EQ-begrepet ble først og fremst kjent gjennom Daniel Golemans bestselger «Emotional Intelligence» som vakte stor oppsikt på verdensbasis da boken kom ut i 1995. Goleman er journalist med hjernen som spesialtfelt i New York Times.

Mange hevder at vi i dag har tatt ut vårt potensiale omkring teknikk og at det vil være de menneskelige ressursene som vil stå for konkurransefortrinnet og være kilden til bedre ressursutnyttelse i fremtiden. Den tradisjonelle måten å vurdere, velge ut og belønne mennesker på har vært:

- IQ (tradisjonelt intelligensbegrep, blant annet målt gjennom skolekarakterer)
- Teknologiske/ økonomiske ferdigheter
- EQ (emosjonell intelligens)

Ser en på suksessfulle ledere i USA (hvor begrepet EQ stammer fra), viser undersøkelser at det ikke er noen direkte sammenheng mellom dem som har høy IQ og gode skoleresultater, og de som lykkes i arbeidslivet og på det private plan. IQ blir derfor et dårlig måleparameter for suksess i næringslivet. (En bør selvfølgelig ha en høy nok IQ for å klare jobben, men dette alene er ikke nok). Typiske egenskaper hos suksessfulle ledere var evne til å motivere seg selv, selvdisiplin, empati, sosial legning og tillit. Ledere som hadde høy IQ men lav EQ ble ansett som dårligere til å lede forandringsprosesser og dårligere teamledere.

EQ knyttes først og fremst til høyre hjernehalvdel. (Dette er inngående beskrevet under våre hjernehalvdeler i valget Kunsten å lære). Dette er den delen som blir minst trenet på skolen og i arbeidslivet generelt. I motsetning til tradisjonell intelligens kan emosjonell intelligens påvirkes og forbedres via trening. Emosjonell intelligens er knyttet til det limbiske system i hjernen, og Amylgada kan overstyre rasjonell fornuft ved å la følelsene dominere tankevirksomheten eller sette oss i kamp, flukt eller forsvar i reptilhjernen.

Howard Gardner tok frem sosial intelligens og evnen til selvinnsikt som to viktige ferdigheter i sitt utvidede intelligensbegrep. Teorien omkring emosjonell intelligens utdyper dette nærmere.

1. Evnen til å ha kontakt med sine egne følelser. Dette er selve grunnmuren for emosjonell intelligens. Alle lar vi oss i større eller mindre grad påvirke av våre følelser. Det er imidlertid intensiteten av egne følelsesopplevelser som varierer fra person til person. Noen tar ikke hensyn til sine egne følelser og fullstendig overser dem til det lyser «overload». Slike personer undertrykker følelsene når en avgjørelse skal tas. Mange mannlige ledere av den gamle skolen ser det som en viktig lederegenskap å kunne gjøre dette. Andre lar følelsene dominere totalt, og lar dem styre hele livet sitt og sine egne handlinger. Ytterlighetene til begge sider er ikke sunne. Folk som har kontakt med sine følelser kan styre sitt liv på en bedre og sikrere måte gjennom å benytte sine følelser som et hjelpemiddel for å ta (viktige) avgjørelser. Kvinner ser ut til å ha lettere for å håndtere denne dimensjonen enn menn. Undersøkelser har vist at kvinner generelt sett opplever både positive og negative følelser mer intensivt enn menn. I dette ligger muligens et paradigmeskifte i at fremtidens ledersikte domineres av kvinnene?

I verdibasert ledelse er et viktig spørsmål å vite hva som er rett og galt, og handle ut fra dette. Vår viktigste rettesnor for en slik beslutning er våre egne følelser. En følelsesmessig preferanse er tilstede ved enhver beslutningstaking. Et eksempel på dette er en dommer som ved en hjerneskade fikk kuttet koblingen i hjernen til Amylgada. Han klarte ikke lenger å fungere i jobben sin fordi han ikke klarte å ta beslutninger. Han hadde ingen følelser, og derfor ikke noe kompass for hva som var riktig og galt.

Følelsene kan være bevisste eller ubevisste. Dette knytter seg til den bevisste og ubevisste del av vår hjerne. Som et eksempel til hvilke mengder informasjon vår bevisste og ubevisste del av hjernen håndterer kan vi se på følgende tabell over antall sanseinntrykk hjernen tar inn pr. sekund. (Hjernen er i stand til å sanse ca. 11 millioner bites pr. sekund):

Som vi ser er det minimalt vår bevisste hjerne håndterer sammenlignet med den ubevisste delen. Det samme forholdet gjelder bevisste og ubevisste følelser. Ofte vil vi sitte med en følelse av hva vi skal gjøre eller ikke gjøre uten at vi helt kan forklare hvorfor. Dagligdagse ord på dette er for eksempel "magefølelse" eller intuisjon. Vi har et hav av følelser som syder og bobler under overflaten, og som sender oss ubevisste signaler fra hjernen om hva som er rett og galt. Dette vil typisk være på bakgrunn av tidligere erfaringer som hjernen lager koblinger til uten at disse koblingene trer frem i vår bevissthet. Ofte vil følelsene ha en sterkt innflytelse på hvordan vi reagerer og handler uten at vi engang vet at de er med i spillet.

2. Evnen til å håndtere dine egne følelser. I dette punktet ligger også Gardners syvende intelligens omkring selvinnsikt. Å kunne håndtere og balansere sine egne følelser bygger i stor grad på evnen til å kunne iaktta seg selv og ha god selvinnsikt. Selviakttagelse defineres her som evnen til å være bevisst sin egen sinnestemning og hva en tenker om denne sinnestemningen. Det handler om grunnleggende emosjonelle ferdigheter som å håndtere uro, nedstemthet, frustrasjoner, irritasjon og negative følelser. Mennesker som følelsesmessig vet å håndtere dette står langt bedre rustet som ledere enn de som ikke gjør det.

Det er viktig å være klar over at alle følelser kan bidra til noe positivt. Vanskelige følelser vil ofte være en viktig rettesnor for våre handlinger og våre beslutninger gjennom livet. Å holde vanskelige følelser i sjakk og balansere dimensjonene er nøkkelen til en god emosjonell tilstand. Målet blir derfor å balansere alle følelser, og skape en god proporsjon mellom dem. Det er viktig å ikke undertrykke følelser, samtidig som de ikke overstyrer oss eller gjør at vi mister kontroll over oss selv. Hjernen vår fungerer slik at vi ikke kan kontrollere når og hvilke følelser som kommer til oss, men vi kan påvirke hvor lenge følelsene skal vare.

Et gammelt ordtak sier: «Kjenn deg selv før du prøver å hjelpe andre». Hvis du ikke kjenner deg selv og dine egne følelser, vil du ikke kjenne dine egne sterke og svake sider, noe som vil påvirke dine sosiale selvsikkerhet og evne til å ta beslutninger. Enhver følelse gjør noe med deg. (Følelse kommer av det latinske navnet move = å røre).

3. Evnen til å kunne motivere seg selv. For å nå et mål er det nødvendig å kunne mobilisere sine egne følelser for å konsentrere seg, bli motivert, forbedre seg og øke kreativiteten. Følelsesmessig selvkontroll, det å kunne vente for å få sine behov tilfredsstilt og tøyle sine egne impulser ligger til grunn for alle slags prestasjoner.

Følelsene er koblet til våre menneskelige behov. En av de sterkeste drivkreftene et menneske har er behovet for å kunne vokse og utvikle seg som menneske. En av de sterkeste drivkreftene i vår evne til å motivere oss selv er hvorvidt vi arbeider for eller mot våre egne vekstbehov. Arbeider vi i tråd med dette behovet vil vår egne følelser være en sterk drivkraft og motivasjon.

Drivkraften for å oppnå noe blir også kraftig forsterket når følelsene blir knyttet til noe en ønsker å oppnå. En tidligere kollega fortalte om hvordan han helg etter helg via en anstrengende tur bar materialer til hytta han holdt på å bygge på fjellet. På spørsmålet om hvordan han orket dette helg etter helg, svarte han at tanken på familien og barnebarna satt på verandaen på den ferdige hytta en vakker sommerkveld var drivkraften som fikk ham til å stå på. Når følelsene kobles til personlige visjoner er dette en sterk drivkraft.

4. Evnen til å oppfatte følelser hos andre. Et annet ord for dette er empati. Det er 3 trinn av følelsesmessig utvikling mot andre mennesker:

- Aksept av andre mennesker
- Vise empati med andre mennesker
- Være i enhet med andre mennesker

Denne egenskaper bygger også på evnen til selviakttagelse og selvinnsikt. Noen av oss har godt utviklede «antenner» og er flinke til å fange opp signaler omkring andre menneskers følelser, ønsker og behov. Dette kan for eksempel være å lese mellom linjene i det som blir sagt, oppfatte vage signaler i kroppsspråk, eller oppfatte og tolke tonalitet og stemmeleie i en samtale. Ofte er dette også godt knyttet opp mot den intuitive evnen. Andre har disse sosiale antennene godt klippet av inne ved hodet, og har veldig vanskelig for å oppfatte signaler som kommer fra motparten. Slike mennesker vil ofte oppfattes som håpløse i sitt forhold til andre mennesker. De er bulldosere som lett overkjører og ikke klarer å sette seg inn i andre menneskers følelser og situasjon.

La oss kort også gi en metafor på forskjellen på empati og sympati. Empati har en høyere grad av omsorg/ kjærlighet enn sympati. Tenk deg at du faller ned i et dypt hull, og ikke klarer å komme deg opp ved egen hjelp. En fremmed kommer forbi og stiller deg spørsmål om du har brukket noe, om du har vondt noen steder, og om det er ille å sitte der nede. Dette er sympati med utgangspunkt i at vedkommende selv har det bedre. («Jeg er/ har det bedre enn deg»). Det er med andre ord ikke likeverd mellom personene. Hvis den fremmede derimot hadde stilt spørsmål det var noe han kunne hjelpe deg med, om du trengte en stige eller et tau, kort sagt bedt deg om råd for hvordan han eller hun kunne hjelpe deg opp av hullet, ville vedkommende vist empati. Empati er et ønske om å hjelpe ut fra likeverd mellom mennesker.

5. Evnen til å skape og bevare relasjoner mot andre mennesker. Å lykkes med å ha gode relasjoner til andre mennesker over tid krever en evne til å forstå og håndtere andre menneskers følelser. Noen mennesker blir lett populære og har en mengde gode relasjoner til omgivelsene omkring seg, mens andre har en mengde brutte relasjoner og vennskap bak seg i arbeids- og privatlivet. Noen samarbeider lett med andre, mens noen nesten ustanselig kommer i krangel og opposisjon med andre, og får betegnelsen vanskelige å samarbeide med.

En av Daniel Golemans hypoteser som følger: Ingen gruppe er bedre enn de samlede ferdighetene til gruppens medlemmer. Men gruppen kan bli ganske så mye dummere på grunn av enkeltindividers manglende evne til å samarbeide. Manglende samarbeidsevne hindrer derfor gruppen i å utnytte sine samlede ferdigheter på en best mulig måte. Evnen til å danne nettverk og kunne samarbeide på arbeidsplassen vil derfor bli et viktig kriterie for hvem som lykkes eller ikke i sin jobb. Evnen til å utvikle kollektiv følelsesmessig intelligens vil derfor bli et konkurransefortrinn i fremtiden.

Det diskuteres i dag ganske heftig om hvorvidt og i hvilken grad din IQ er konstant eller kan forbedres. Når det gjelder EQ er forskerne enige: din EQ kan forbedres. La oss se på noen enkle tips til hvordan du selv kan arbeide med å forbedre din emosjonelle intelligens. Ta deg tid til å stille deg selv spørsmålet: Hva føler jeg egentlig nå og hvorfor føler jeg dette? Dette kan du gjøre når du kjenner dine følelser påvirker deg, og være i situasjonen der og da. Men du kan også avsette tid i etterkant til å analysere dine egne følelser. Dette er refleksjon på indre bane, og refleksjon krever to ting av deg: Du må sette av tid for til å reflektere, og du må være alene slik at du gir deg selv en mulighet til å gå inni deg selv og være på indre bane. Slike indre refleksjoner er håpløst hvis du er i et travelt arbeidsmiljø med mange kollegaer omkring deg. Forsøk videre å sette ord på følelsene dine. Klarer du å beskrive dem? Mennesker med høy emosjonell intelligens har lett for å sette navn på hva de selv føler. Tenk også igjennom årsakene til at følelsene kommer til deg: Hva er det som får deg til å bli sint, irritert eller glad? Du kan aldri vite hva andre mennesker føler, men du har en mulighet til å ta på deg motpartens hatt, forsøke å se saken fra motpartens side, og dermed prøve å forstå hva andre føler. (Og du har selvsagt en mulighet til å spørre vedkommende, eventuelt si hva du tror og sjekke ut om dette er riktig). Vær klar over at følelser er personlige og individuelle, og at andre menneskers følelser ikke er som dine egne. Du bør unngå å bryte andres personlige sone ved at du forklarer eller forteller vedkommende hva hun eller han føler. (For det vet du selvsagt ikke!). Sjekk ut med et åpent spørsmål i om vedkommende er interessert i å få rede på hva du tenker om saken, og hvis dette er tilfelle tilkjennegir du ditt eget syn ved å beskrive hva du har sett, hørt eller oppfattet uten å tolkning. Deretter tilkjennegir du ditt eget syn på saken og sjekker ut motpartens syn på dette.

La oss til slutt se litt på sammenhengen mellom verdibasert ledelse og følelsene. Et vesentlig element i verdibasert ledelse er å ha personlig integritet gjennom å stille seg selv spørsmålet om hva som er rett og galt og handle deretter. Rettesnoren for en slik avgjørelse er våre følelser. Følelsene og kun dem kan være kompasset til å handle i tråd med vårt eget verdigrunnlag. En beslutning kan tas på rent analytisk grunnlag (for eksempel på bakgrunn av et økonomisk regnestykke), men denne vil aldri bli verdibasert før du selv har stilt deg selv spørsmålet om denne beslutningen er riktig i henhold til dine egne følelser (ditt verdigrunnlag).