Er natt- og skiftarbeid farlig?
Alle som har forsøkt å jobbe om natta, vet at det kan være tøft. Det å snu døgnrytmen og jobbe når kroppen vil at det skal være natt; sove når kroppen mener det er dag, er ikke så enkelt for de fleste av oss. Det er faktisk ikke alle som klarer det. Av 100 personer som begynner, vil 10 trives med å jobbe om natta, 20 klarer det absolutt ikke og slutter (hvis de kan), mens de resterende 70 klarer å holde det ut på et vis.

Nattarbeid er heller ikke noe en venner seg til, tvert imot blir det bare verre jo eldre en blir, og allerede ved 40-45-årsalder merker mange at kroppen ikke lenger er like villig til å snu døgnet på hodet. For ikke å snakke om de sosiale sidene ved nattarbeid. Når andre har fri, er du enten på jobb, eller du sover, eller du er trøtt fordi du ikke har fått sovet nok. Din døgnrytme er på fullstendig kollisjonskurs med det meste som handler om familie, venner og fritidsaktiviteter Alt dette er det mange som vet og har erfart.

Økt risiko for ulykker
Men det er kanskje ikke like kjent at det å arbeide om natta også kan gå ut over helsa. Søvnforstyrrelser, med dertil hørende trøtthet, er allerede nevnt. De som må sove om dagen, sover vanligvis ca. 2 timer kortere enn de normalt ville gjort, og søvnen er ofte dårligere. Over tid kan en da opparbeide seg et skikkelig søvnunderskudd. Økt irritabilitet følger ofte med, men også mer alvorlige psykiske lidelser som angst og depresjon.

En presterer dårligere og kan lett gjøre feilvurderinger. Etter å ha vært våken i 17-19 timer, er prestasjonsevnen tilsvarende 0,5 promille i alkohol. I tillegg er det vist at 20-30 % dupper av på nattskift, selv om de tror at de holder seg våkne. Alt dette kan få katastrofale følger. Mange store ulykker har nettopp forekommet nattetid, bl.a. kjernekraftulykken i Tsjernobyl, Exxon Valdez-ulykken utenfor Alaska og Bhopal-ulykken i India. Risiko for arbeidsulykker øker med 50 % om natta, og ulykker som involverer enkeltkjøretøy på motorvei tidobles. Og selv om du ikke har en jobb som innebærer stor sikkerhetsrisiko, kan du likevel utløse en liten katastrofe for deg selv og andre i bilen på vei hjem fra nattskift eller nattevakt. Mange har opplevd å sovne på rødt lys - det var de heldige!

Økt risiko for sykdom
Mage/tarm-sykdommer er vanlige, spesielt "syreproblemer" (magesår, halsbrann, m.m.) og problemer med treg mage. Som resten av kroppen, er ikke fordøyelsessystemet innstilt på særlig aktivitet om natta. Hjerte/kar-sykdommer er økt med omtrent 50 % hos natt/skift-arbeidere sammenlignet med dagarbeidere, bl.a. gjelder dette høyt blodtrykk og hjerteinfarkt. Også brystkreft er vist å være 50 % vanligere hos nattarbeidere. Gravide med nattarbeid føder oftere for tidlig og får oftere barn med lav fødselsvekt, sammenlignet med dagarbeidende. Enkelte sykdommer er dessuten vanskeligere å behandle ved skiftarbeid pga. uregelmessig døgnrytme, for eksempel diabetes, alvorlig astma og epilepsi. Og skiftarbeidere bruker bl.a. mer tobakk, alkohol, narkotika og legemidler - det er vanskeligere å leve sunt.

Valgmulighet avgjørende
Men noen er det også som trives med det nattarbeid - det får kanskje en vanskelig familiekabal til å gå opp, de får fri på hverdager og ekstra betaling. Mye tyder også på at de som selv har valgt å jobbe om natta, klarer det bedre.

Ofte har en imidlertid ikke muligheten til selv å velge. Valget er tatt av andre, styrt av bedriftens behov eller fagforeningens beslutning for å sikre høyest mulig lønn og mest mulig sammenhengende fri, kanskje uten tanke for de store belastningene ved ordningen. Det snakkes mye om et inkluderende arbeidsliv i dag. Inkluderende arbeidsliv i praksis er bl.a. skiftordninger som er til å leve med for folk flest. Og hvilke er det?
Ekspertene er klare i sine anbefalinger:

Unngå/redusér bruk av nattarbeid der det er mulig
Reduser lengden på nattskift, helst under 8 timer
Rotasjon av skift bør være med klokka (dag - kveld - natt - dag)
Tilstrekkelig hviletid - kravet er minst 11 timer sammenhengende hvert døgn, men det er for lite hvis en både skal ha tid til søvn og arbeidsreise, familie, måltider, hygiene, m.m.
Hurtig roterende skiftsystem, helst mindre enn 4 kvelds-/nattevakter etter hverandre
Helst 3 dager fri etter en periode med nattarbeid - normalisering av døgnrytmen kan ta 2-3 dager
Ikke begynne dagskift for tidlig (helst ikke før 7.00) - tidlig morgenskift kan være nesten like belastende som nattskift, men nattskiftet bør heller ikke slutte for sent
Unngå ensformig arbeid, alenearbeid, fysisk tungt arbeid, sterk varme og støy om natta
God belysning, frisk luft, passe temperatur og servering av lettfordøyelig mat gjør belastningen mindre
Helseundersøkelse
Fordi det er så vanlig med helseproblemer ved nattarbeid, skal arbeidstakere som hovedsakelig arbeider om natta gis tilbud om helseundersøkelse (arbeidsmiljøloven § 14). Formålet med undersøkelsen er ikke å plukke ut dem som er egnet til natt/skiftarbeid, men å finne fram til dem som får helseproblemer, slik at en kan sette inn tiltak, og om nødvendig omplassere. I følge EUs arbeidstidsdirektiv, som også gjelder i Norge, skal nattarbeidere som lider av påviste helseproblemer knyttet til nattarbeid, overføres til et dagarbeid de er skikket til, der dette er mulig.

Artikkelen er skrevet av Ingrid Sivesind Mehlum, overlege i Arbeidstilsynet og hentet fra: http://www.arbeidstilsynet.no

Nattarbeid

 Ved oppstart av nattarbeid oppleves mange av de samme symptomene som ved jet lag. Man får imidlertid sjelden hjelp av lyset eller sosiale faktorer til å snu døgnrytmen, slik tilfellet er ved jet lag. Flere undersøkelser har vist at selv ved permanent nattarbeid kan det ta lang tid å forskyve døgnrytmen. Ofte sees lite endring etter en uke, og først etter 12-14 døgn har de fleste tilpasset seg nattarbeid. Grunnen til at det tar lang tid er sannsynligvis en konflikt mellom søvn-våken rytmen og den naturlige lys-mørke syklusen, samt de sosiale aktivitetene som man bedriver i fritiden. Nyere forskning peker på at dagslyseksponeringen mange nattarbeidere opplever på vei hjem etter arbeid, kan være en viktig årsak til manglende rytmetilpasning (Bjorvatn, Kecklund & Åkerstedt, 1998).

Lyseksponering etter nattarbeid vil fasefremskynde døgnrytmen.

Ved nattarbeid vil lysbehandling før nadir medvirke til at døgnrytmen snus raskere, slik at man kan fungere bedre om natten og sove bedre om dagen (Eastman & Martin, 1999). En endring i døgnrytmen vil imidlertid medføre behov for endring tilbake til normal rytme i friperioder og ferie. Derfor er lysbehandling mest aktuell ved arbeid over flere netter i strekk. Raskere tilpasning av rytmen vil kunne redusere de subjektive plagene ved nattarbeid, og kanskje også øke produktiviteten og redusere risikoen for arbeidsuhell om natten. Vår vanlige døgnrytme tilsier at vi normalt er mer trette, uopplagte og uoppmerksomme om natten, noe som gjenspeiles i økt antall ulykker rundt nadir (Åkerstedt, 1998).

De aktiverende effekter av lyseksponering har vært utnyttet til å motvirke søvnighet og prestasjonsnedgang om natten. I flere studier har man påvist at søvnighet og prestasjoner på kognitive oppgaver blir bedre ved lyseksponering om natten, sammenliknet med ulike kontrollbetingelser (se for eksempel Czeisler et al., 1990). Få studier har vist fravær av positive effekter av lyseksponering om natten på kognitive oppgaver. To studier indikerer imidlertid at selv om lyseksponering tidlig på natten bedrer prestasjoner på oppgaver relativt til kontrollbetingelser, kan det snu seg igjen senere på natten, slik at prestasjonene da blir relativt dårligere enn i kontrollbetingelsene (Daurat, Foret, Touitou & Benoit, 1996; Leproult, van Reeth, Byrne, Sturis & van Cauter, 1997).

 I all hovedsak forklares den aktiverende effekten av lyseksponering med at lys hindrer deaktivering ved å hemme eller utsette melatoninutskillelsen og den vanlige nedgang i kroppstemperatur som oppstår om natten. Det ser samlet ut til å være godt dokumentert at lyseksponering om natten har aktiverende effekter, men at disse er kortvarige, og at den mest sannsynlige virkningsmekanismen går via nervesystemets døgnrytmeregulering.

Lyseksponering før nadir kan redusere søvnighet om natten og gi bedre søvnkvalitet etter nattarbeidet allerede fra første natt (Costa, Ghirlanda, Minors & Waterhouse, 1993). Dette kan bety at lysbehandling også kan ha nytte ved spredte nattevakter. Nytten av slik behandling begrenses av at en eventuell faseforskyving vil forlenge tiden det tar å justere tilbake til «normalt» faseforhold.

Flere undersøkelser med simulert nattarbeid i laboratorier antyder at eksponering for sterkt lys vil medføre minimum en halvering av tiden det tar å snu døgnet (se for eksempel Czeisler et al., 1990). Få feltundersøkelser foreligger, men undersøkelser fra NASA (Stewart, Hayes & Eastman, 1995) og Nordsjøen (Bjorvatn, Kecklund & Åkerstedt, 1999) viser at lysbehandling reduserer plagene ved nattarbeid. Det er skrevet gode oversikter over søvnproblemene som oppstår ved skift/nattarbeid (se for eksempel Åkerstedt, 1998). Her beskrives fordeler og ulemper ved ulike arbeidstidsordninger, individuelle forskjeller og nytten av hvileperioder. Selv om lysbehandling kan vise seg å lette plagene ved nattarbeid, er det viktig at slik behandling ikke blir et påskudd for å opprettholde uheldige arbeidstidsordninger som påfører personer urimelige plager.

  Mat.

Fet mat om natten øker sirkulasjonen av fett i kroppen. Fettet blir lengre i blodet før det fraktes bort. Derfor kan sene måltid gi forhøyede kolestrolverdier.

Skiftarbeidere har ekstra risiko for en viss økning av fett på innsiden av blodårene. Dette kan du ikke merke og se, bare ane når helsen svikter og hjertesykdom er et faktum, sier professor Torbjörn Åkerstedt ved Karolinska Institutet i Stockholm.

Jobber du nattskift, har du 50 prosent høyere risiko for hjerte- og karsykdommer sammenlignet med om du arbeider dag, ifølge Åkerstedt.

Det er en sammenheng mellom overtid ,nattarbeid og uheldig kosthold. Jo mindre du sover, desto større behov får du for karbohydrater og søtsaker. Er du trøtt, er du ofte mindre glad. Da forsøker mange å kompensere med noe søtt.

Arbeider du natt, er du ute av den vante sosiale rytmen med frokost, lunsj og middag.

Rådet  er å innta proteinrik mat. Da holder du blodsukkeret stabilt. Magert kjøtt av kylling, fisk, rent kjøtt uten for mye fett, egg, ost og mager melk. Frukt, nøtter og grove knekkebrød er den beste snacksen om natten. Yoghurt og frukt fungerer bra som lette mellommåltider. (Ernæringsbiolog Lise von Krogh)